Hun bærer det lille hun har,

og alt hun ikke kan sette ord på.

Bak henne ligger noe hun måtte forlate.

Foran henne finnes bare håpet

om at et sted der ute venter en verden som føles litt varmere.

Et sted der frykten slipper taket.

Der hun kan legge fra seg det hun har båret på,

og bare få være liten.