Hun ville så gjerne passe inn. Gå den rette veien, være slik hun trodde hun burde.
Men hvert steg gjorde vondt, og hun skjønte sakte at det ikke var hennes vei hun gikk. Så hun stoppet, tok dem av,kjente bakken under føttene,og fortsatte videre 
barbeint, fri, og endelig på sin egen vei.