Noen ganger føles det som verdens tempo går for fort.
Som om livet spilles av i hurtigfilm,
og vi løper etter for å henge med.
 
Vi rekker knapt å være i øyeblikket
før vi haster videre til det neste som skal skje.
Neste avtale. Neste mål. Neste krav.
 
Mens vi ser en annen vei,
kommer tiden som en tyv.
Den lister seg forbi,
løfter øyeblikkene rett ut av hendene våre
og forsvinner før vi merker det.
 
Dette er ikke et ran i mørket.
Det skjer i fullt dagslys.
 
Spørsmålet er ikke hvem som tok tiden –
men når vi sluttet å vokte den.