Vi bruker så mye tid på å være der for alle andre.
Løpe rundt, vanne, støtte, holde andre oppe.
Passe på at alt og alle blomstrer.
 
Men midt i alt det glemmer vi ofte oss selv. Jorda vi står i.
Det som faktisk holder oss levende.
 
Dette verket er en påminnelse om at noen ganger må man stoppe opp, sette seg ned og vende vannkannen innover. For hvis du aldri vanner dine egne blomster, vil de visne bort sammen med deg.